Osama-feiring

I går var en veldig merkelig dag. Vi våknet til nyheten om at Osama Bin Laden har blitt drept av amerikanerne. Og folk feria som gærninger. Reaksjonene på twitter og facebook kan omtrent deles opp i tre. 1. De som er glade for at Osama er død. 2. De som benytter sjansen til å vitse litt. 3. Meg og andre som sier: wow, trodde vi var i mot dødsstraff!

For plutselig ser man at så mange faktisk er for dødsstraff. Jeg syns det er helt merkelig, jeg trodde dødsstraff generelt ble sett på som noe som hører fortiden til. Det må jo være en grunn til at vi ikke henretter folk i Norge lengre. Men neida, både Jens og Jonas og FRPerne jeg har på facebook er kjempeglade.

Jeg klarer bare ikke å føle meg glad fordi at en mann er død. Ikke det at jeg er lei meg heller, men jeg klarer ikke å forstå logikken i å drepe folk for å vise folk at å drepe folk er galt. Og kommer det egentlig til å hjelpe uansett? Er krigen mot terror over nå liksom? Jeg hadde egentlig ikke forventa noe annet enn at amerikanerne kom til å drepe Osama, men jeg hadde ikke forventa all den jublinga over det heller.

“I mourn the loss of thousands of precious lives, but I will not rejoice in the death of one, not even an enemy.”

Sitatet er fra Martin Luther King Jr, takk til Simon som skrev det på twitter   Heldigvis er det flere som Simon. Noen folk får meg nesten til å føle at det er jeg som er gal som ikke har på mitt bredeste glis i anledning Osama Bin Ladens dødsfall.

Edit: Takk til @kongk, @shall_be_lifted og @forsberg for å vise meg disse lenkene her. Når jeg skrev dette innlegget tidligere i dag var jeg ikke klar over at sitatet gikk som en farsott på twitter, trodde det var noe Simon hadde funnet en plass for så å skrive på twitter. Følte meg litt dum nå, men poenget er der uansett Slenger på et sitat som Ulv skrev til meg på facebook, i følge han er det Gandalf som har sagt det, men det har jeg ikke tatt meg bryet å sjekke :p

Many that live deserve death. And some that die deserve life. Can you give it to them? Then do not be too eager to deal out death in judgement. For even the very wise cannot see all ends.

Måloppnåelse

I januar skrev jeg et innlegg om at jeg har begynt å trene. Det gjør jeg fortsatt, minst tre ganger i uka, men ofte opp mot fem dager i uka også fri i helgene.

Nå har det jo gått fire måneder, og det er jo passe tid til å reflektere over målene jeg satte meg.

Jeg skrev at jeg vil ha en sterkere rygg og en sterkere nakke slik at jeg ikke får smerter så fort. Dette er nok det punktet hvor jeg har lagt merke til mest forandring. Jeg har slitt med diverse nakke- og ryggsmerter i ganske mange år egentlig, og har så klart fått beskjed om at trening skal gjøre susen. Jeg har prøvd å trene tidligere, men det har stortsett gått i å gå/jogge tur, eller tøye og bøye, og det har ikke hjulpet i noen særlig grad. Siden i januar har jeg trent både kondis, styrke og fleksibilitet i en god kombo (tror jeg). Det fantastiske er at jeg har så mye mindre smerter enn jeg har hatt tidligere. Jeg har faktisk gått fem uker i strekk uten å innta en eneste paracet eller ibux, og det sier ganske mye om hvordan ting har endret seg i kroppen min. Det er deilig å ikke lengre ha så store smerter hver dag, og det gir meg en haug med motivasjon til å fortsette å trene. Men den store endringen i treningen er at nå trener jeg slik at jeg presser meg selv skikkelig, ikke bare går gjennom øvelsene og tenkte “det var jo lett”. Og det gjør en forskjell.

Ellers vet jeg ikke om jeg har blitt særlig mye sterkere i forhold til å åpne syltetøyglass, bære kofferter og måkke snø, men det får vi jo se etterhvert

Når det gjelder kiloene tror jeg at de dessverre er der fortsatt, men at kanskje noe har blitt til muskler i stedet for fett og at noen få centimeter har blitt borte her og der. Uansett er jeg glad for at jeg klarer å få treningen til å handle om noe annet enn kun slanking, for jeg blir helt fucked opp i hodet av å være slankefokusert døgnet rundt.

Så sånn kan det gå, jeg holder hvertfall motet oppe

En fremtidsvisjon

Det er kreizi bananas og jeg veit ikke om jeg skal skrive det her på bloggen, men i et øyeblikks spontanitet, villskap og galskap gjør jeg det. (Ja, jeg overdriver nå).  

Jeg har bestemt meg for hva jeg skal gjøre til høsten, og de to årene etter det. Klar?

Jeg skal bruke høsten på å ta diverse geografifag, så neste vår på å ta metodefag i geografi pluss feltkurs. Og når sommeren 2012 kommer har jeg forhåpentligvis i boks en bachelor i miljø- og ressursfag med spesialisering i geografi (dvs stort sett det samme som en bachelor i geografi, bare at jeg har mange flere artige fag som handler om miljø og klima også). Og så skal jeg prøve å søke meg inn på masterstudium i miljø- og landskapsgeografi. Så sommeren 2014 har jeg en master i miljø- og landskapsgeografi.

Så får jeg meg en kul jobb, hvor jeg kan lære nye ting, bli flinkere og flinkere i noe, møte nye folk, redde verden, tjene penger til å kjøpe fine gaver til småsøsknene mine og kjæresten min også starte en BSU-konto, kanskje kjøpe ei el-stasjonsvogn, kanskje kjøpe hus, kanskje få barn og hund.

Kanskjepunktene er egentlig bare tull, men herregud når sommeren 2014 kommer er jeg jo tross alt 25 år og bør få ræva i gir om man skal go with the flow og være både karriere- og familiekvinne. Men den tid, den sorg.

Poenget er hvertfall at jeg vet hva jeg skal gjøre de tre neste årene, og jeg har tenkt å gjøre det skikkelig bra.

Bildeoppdatering, april

Heia bloggen

Jeg har ikke tid til å skrive blogg, jeg har ikke tid til å ta bilder. Jeg vet ikke hva jeg bruker dagene på, men det er hvertfall alt annet enn å blogge. Jeg tar noen bilder med iPhonen av og til, syns det er fint å legge ut her så ser det ut som om jeg har gjort noe som helst de tre siste månedene

Dette bildet er fra ei forelesning vi hadde om risikoperspesjon. Liker faget, har eksamen i det 4. mai.

Dette er den første gulrotkaka jeg har laga og den var god.

På grunn av at toyotaen vår hadde en lang rekke feil på EU-kontrollen, som ville kostet masse penger å fikse (masse penger som vi ikke har), så var vi ute ved flyplassen og dumpa bilen. Fikk 1500 kroner, og sparer masse penger på å ikke ha bil. Fett nok. Bildet er fra Liland skole som er ved flyplassen, måtte ta bilde siden jeg har gått på en annen Liland skole.

Også har jeg hatt bursdag, her er kaka jeg laga da.

Og tulipanene jeg fikk

Jeg har også vært en liten tur i Oslo på møte i miljøpolitisk utvalg. Dette er et random bilde jeg tok en random plass på togturen fordi jeg kjeda meg.

Her er et morsomt bilde fra ei kunstutstilling som sto (eller står) på vilvite. Var der på en konferanse som Zero arrangerte, om energi i et klimaperspektiv. Se på stakkars, Kristin da.

Ellers har vi påskeferie akkurat nå. Og onsdag i neste uke har jeg eksamen i miljøpsykologi. Mandagen uka etter det har jeg feltkursforberedelse, på torsdagen har jeg eksamen i kulturlandskapets geografi. Så reiser jeg hjem! Bare for ti dager, for jeg må til Bergen og ha feltkurs og siste eksamen som er i marine økosystemer. Og så drar jeg hjem igjen 6. juni, men vet ikke hvor lenge jeg blir, det kommer an på hvor og når jeg får meg jobb.

Det blir herlig å dra hjem til Liland, akkurat nå savner jeg familien min så mye at jeg nesten dør.

Ja til oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja, ja til fornybar framtid!

Jeg har hørt rykter om at i dag er dagen for å dedikere blogginnlegg mot oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja. Jeg trodde egentlig at det var dagen for Mikkel Grüners spalte i BA, men ok.

Først vil jeg si at dette innlegget kommer rett fra hjerterota. Det går ikke en dag uten at jeg tenker på Lofoten, Vesterålen og Senja og hva som kommer til å skje der i fremtida.  Jeg husker godt valgnatta i 2009, når jeg innså at valget ikke gikk så bra for SV, men veldig bra for Arbeiderpartiet. Da tenkte jeg: “Faaen, nå har dere åpna Lofoten, Vesterålen og Senja, folkens!”, og holdte på å begynne å grine.

Akkurat nå så vet jeg ikke hvordan dette kommer til å gå. Jeg er bestandig på den linja: håper det beste, forventer det verste. Det er sinnsykt spennende.

Oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja på 1-2-3.

1 – Det biologiske mangfoldet: Dere har nok hørt det før, men lofottorsken bor her. I tillegg til så sinnsvakt masse annet liv i havet, over havet og i nærheten av havet. Biologisk mangfold er viktig selv om veldig mange ikke bryr seg. Naturressursene er det vi lever av, det er virkelig dumskap å gå inn for å ødelegge det.

2 – Klimaendringer og global oppvarming: Skal jeg være ærlig har ikke jeg lyst til at vi skal åpne noen flere områder for oljeboring. Jeg syns rett og slett at vi skal slutte med det for å tvinge oss selv til å tenke nytt. Norge er et land som har tjent seg søkkrike på forurensing. Tenk på hvor stor del av de forurensende utslippene (globalt) våre fossile energiformer står for. Og tenk på hvem som får lide for det. Det er usolidarisk å pumpe opp mer olje.

3 – Omstilling til et fornybart samfunn: Peak oil er ikke en fjern teori, det er sannheten. Snart går vi tom for olje og vi må få fingeren ut og satse på fornybar energi. Det er paradoksalt at partier som Arbeiderpartiet og Høyre er enige i at klimaendringene er menneskeskapt og har skrevet under på klimaforliket, men de innser ikke at det er nå vi har sjansen til å virkelig peise på med innsats for at vi skal kunne leve av fornybar energi. Å fokusere på olje, olje, olje (og kanskje litt kull og gass) hører til fortiden.

Dessuten: Olja er på vei ut, hvorfor skal vi prøve å løfte Nord-Norge ved hjelp av noe som er på vei ut? Jeg syns det høres mye lurere ut å satse på noe som er fornybart, og varig. Vi skal jo tross alt på i Nord-Norge mange, mange år etter at olja tar slutt.

Og dessuten 2: Det er ALLTID en risiko med oljeboring. Ulykker kan skje, selv om en del folk prøver å overbevise oss om det motsatte. Og når ulykken først har skjedd i Lofoten, Vesterålen eller Senja er sjansene store for at det ikke blir særlig enkelt å rydde opp i.

Dessuten 3: Jeg er overbevist om at konsekvensutredning betyr ja til boring. Og jeg kommer til å begynne å grine om det skjer.

Ja til oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja! Ja til fornybar framtid og grønn revolusjon!